Uke 45 – Bali uke numero 4

Mandag dro hele bøtteballetten til wakeboardparken igjen for å vise hva vi hadde lært. Vi dristet oss ut på det stillestående vannet på 40 grader for å teste sjuke triks og forskjellige brett i bananform og monoski. Det ble ingen balibally på folk etter wakeparken så vi får nok se oss om etter en annen syndebukk. Parken hadde også en klesbutikk, og mange følte behovet for å kjøpe samme matchende trøye. Uniformen til ekstremsportklassen er nå utvidet fra bare Ripcurl-tskjorter til Bali Wake Park også.

Etter lunsj hadde vi oppholdets lengste periode med fritid, fire solide timer. Noen dro på prutekrig på markedet i Kuta. Der tapte Thea odds om å prøve noen særdeles grelle rollerblades. Resten av gjengen steppet opp og fortalte alle lokale som ville høre på om hvordan Thea var viden kjent i Norge for rollerbladesferdighetene sine. Andre i klassen benyttet muligheten til å besøke Ripcurl-outleten og slåss med lokale balinesere om godbitene i salgskurvene. Deretter ble det en siste etterlengtet massasje hos Claudia <33. Noen besøkte Kuta med mål om å presse inn enda noen timer surf . Vi begynte å kjenne på at turen gikk mot slutten. Sad face.

Tirsdag var det å si farvel til villaen og pakke baggen for Medewi, et up-and-coming surfespot på Balis rurale vestkyst. Det var tre trange timer i fullstappede biler. Det Lars husker fra dagen var at vi fikk frokost både før og etter bilturen. For andre var det kanskje surfingen eller sjøsettingen av skilpaddeunger som stod sterkest i minnet. På hotellet i Medewi ble vi møtt av en energisk norsk eventyrer ved navn Runa. Hun tok oss med på surfeklubbens ukentlige strandrydding, og vi fikk se med egne øyne all engangsplasten som ble skylt på land. Siden Bali ikke har noen form for bærekraftig søppelhåndtering, vil plasten vi brukte og kastet i søppelkasser også havne i havet. Runa håper på å fikse problemet i samarbeid med lokale myndigheter.

Etter dagens plikter padlet vi oss ut mot de elleville green-wavesa (bølger for pensjonistene). Den ene etter den andre poppet opp på brettet som en ørn, og surfet bølgen som en delfin. Medewi er Balis lengste venstrebølge, og det var vi enige i. Lengden på bølgen føltes ut som en uendelighet, lengre enn timene mellom frokost og middag. Det var som om tid og rom stoppet opp, og vi levde i nuet.

shaka brah yee man.

Onsdag var det en surfeøkt til, som om mulig toppet dagen før. Vi lærte om vikeplikt og forkjørsrett i bølgene av Runa, men likevel var det ikke sjeldent at andre surfere slang seg med på bølgene vi tok. Med de lokale surfeheltene som instruktører og beskyttelse slapp vi (nogenlunde) uskadet fra å droppe inn på andre surferes bølger. Spesielt én dame ble rimelig sint og vi fikk oppleve å bli skjelt ut på indonesisk. Etter surf var det dags for bilturen tilbake til sentrale Bali. Sina tok snarveien innom sykehuset på veien tilbake for å få status på ørebetennelsen, men det ble rødt lys for flyving og vi tok farvel med henne på Bali. For resten av gjengen ble det nok en slitsom flytur tilbake til kjølige Noreg med mellomlanding i Doha.

Torsdag morgen 06:30 landet vi på norsk jord, klare for fire dagers hvile og utlikning av jetlagen (for undertegnede tok det ytterligere to uker).

TAKK FOR TUREN!

Lars, Marie og Nora <3

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.