Smaken av elv

God kveld!

En ny uke nærmer seg slutten, og det er på sin plass å oppdatere litt om de siste dagenes viderverdigheter. Vi har åpnet et nytt kapittel i eventyret om Adventura Ekstremsport, og uken har bydd på nye og morsomme utfordringer.

Mandag var Joar-fri, ettersom han hadde idrettspermisjon for å delta i skirennet Røldal Ned Opp. Klassen følte seg fryktelig ensom og forlatt, men vi bet tennene sammen og gjennomførte en brutal styrkesirkel med volleyball som avslutning. Nå var det lenge siden vi har vært i gymsal, og det smakte i grunnen ganske godt med en avveksling fra all den friske luften. 

Tirsdag var forventningene skyhøye. Ville vi få vårt første møte med elvepadling? Dessverre måtte vi holde hodet kaldt (HE-HE) enda en dag, for i tillegg til oss var det en del isflak som ønsket å ferdes på elven. Våren kom brått til Ørsta, med det resultat at all snøen og isen fra vinteren måtte flytte på seg på én gang. Vi så for oss en skjebne à la Titanic, og holdt oss på trygg grunn for denne gang. I steden hadde Joar (den gjenkomne) en gjennomgang av nyttige triks og uttrykk som kan være med på å øke våre sjanser til å holde hodet over vannet, bokstavelig talt. Vi ruslet også en tur bort til en av Ørstas elver for å se teorien i praksis (og for å spise lunsj).

Denne lille smakebiten av hva brusende elver har å by på gjorde klassen enda mer giret på å komme igang, og heldigvis var det duket for action på onsdags morgen. Elven bruste isfritt og innbydende mot oss, og det var en spent gjeng som trosset lave temperaturer og vinterstemning for å sykle bort til Ørstaelva.

1832

1834

Elv fra kajakkperspektiv var en uvant opplevelse for de aller fleste, og det var en noe ustødig gjeng som beveget seg ut i sine første bakevjer, strømskiller og bølgetog denne onsdagen. Enkelte svømmeturer og uheldige utfall hører med, og det kan skrives under på at vannet var kaldt og at elver er lumske saker. Men, Adventura Ekstremsport imponerer stadig, og man kan trygt si at klassen besto prøven. Det ble padlet, tatt støttetak og traversert til den store gullmedalje, og flere gjennomførte også eskimorullen med glans. Konklusjonen for dagen ble at dette er en ivrig gjeng som gir alt, med stor suksess. Joar satt igjen med bakoversveis og munnen åpen, for noe slikt har han aldri sett maken til.

1847 1873

1840

På folkehøyskole går man inn i sin egen tidsregning. På den ene siden er dette året kanskje det året som flyr fortest forbi av alle, samtidig som at ting en nettopp gjorde virker som en evighet siden. Fraser som “Hæ? Var det i forgårs..?” er ikke uvanlig å høre, selv om for eksempel juleballet kjennes ut som det var i et annet liv. Vi lever i en boble, og det føles som om vi er kommet for å bli. Dessverre går verden utenfor ubønnhørlig videre, og det begynner å nærme seg slutten på skoleåret. Tanken er ubehagelig, for etter ni måneder med dobbeltrom, fellesdusj, intenst sosialt liv og kort mellom høydepunktene gror man på en måte fast. Folkehøyskolelivet griper tak i en, og det er vanskelig å rive seg løs. Nå, med bare tre uker igjen av skoleåret 12/13, er det nettopp det vi må gjøre. Rive oss løs. Vi har begynt litt, i det små, å forberede oss på at øyeblikket kommer. Vi har blant annet en foreldrehelg som kommer snart, og i den forbindelse er det en del ting som skal ordnes. Vi har såvidt begynt å kikke litt på hva som skal være vårt bidrar denne kvelden, og et utkast til en slagplan er blitt lagt. Forhåpentligvis får vi et resultat som målbinder foreldre og slekt, og som setter et vellykket punktum for skoleåret.

Seminaret denne uken var det Adventura Afrika som sto for. De hadde et kontrastfylt foredrag om reisen sin, bistandsprosjektene de jobber med, og menneskene de traff i Afrika. Til og med matfordelingen til middag (hellig, hellig) gjorde de om på, og antageligvis var det mange som tok helg med en tanke mer i hodet enn de hadde i utgangspunktet.

På kvelden på lørdag var det beboerne i 1. etasje som hadde regien. De serverte en aften i forelskelsens og begjærets navn, med et mål om å få blodet til å bruse i salen. Om de lykkes eller ei er uvisst, men vi fikk definitivt servert et show med høy underholdningsverdi, og publikum var fornøyde.

002

Vi ser frem til å fortsette å utforske vårmulighetene her på Sunnmøre, og starter på denne siste tiden med friskt mot og nye krefter. Håper alle der hjemme har det fint!

Tjohopptjohei fra Ida Johanne!

1790

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.