Et tappert forsøk på hente igjen forsinket blogging

Hei og Hå, long time no see! Da var endelig bloggen oppe og gikk igjen etter litt startproblemer. Jeg får den ære av å introdusere bøtteballeten. Her kommer en liten oppsummering av dagene våre i Tyrkia så langt. Vi er nå på plass i Olympos som er en liten dal på sørsiden av Tyrkia. Her er det høy hippie-faktor og masse mennesker grunnet den offisielle høytiden, Bayran. Nettet er litt ustabilt så det blir litt glissent med bilder nå i starten, men følg med videre for oppdateringer!

Peace out!

Assistent Osman

 

Gardemoen – Alacati

Heia Bloggen <3

Onsdag 2. oktober reiste vi fra Gardermoen til Izmir. Der vi trodde det var sol og varme, men det var det ikke. Vi ble møtt med smålig regn og 12 grader. Etter en liten busstur og en natt med fleecegenser, var vi klar for en dag med windsurfing i Alacati. Det var veldig mye vind og ganske kjølig så planen om å surfe i bikini gikk rett vest. Plan B ble da våtdrakter. Vi surfet som guder i liten storm selv om instruktørene måtte hente noen (Torgeir m.fl.) som hadde tenkt seg for og utforske det store havet. Den tredje dagen var det for mye vind, så vi busset inn til byen og tilbrakte dagen på markedet. Siste dagen hadde vi konkurranse der Sindre stakk av med seieren. Mye bitterhet rundt denne seieren… Kort sagt var disse dagene fylt med windsurfing, kjølig vær og diaré.

Noen andre som har hatt diaré i Tyrkia før? ;p

Elevene øver seg i dagene før konkurransen
Elevene øver seg i dagene før konkurransen

Alacati – Fethiye

Etter Alaçati dro vi videre til Selcuk, der vi skulle gå i historiske ruiner og eventuelt hoppe fallskjerm. Det ble dessverre ikke noe av fallskjermhoppingen, på grunn av for lite vind. Litt skuffet gikk vi heller til badeland.  Vi fikk også smake på Gösleme som ligner en pannekake med fyll som feks sjokolade til poteter.

Videre dro vi til Pamukkale, der vi tok en kort lunsj i landsbygden før vi fortsatte til en naturlig varmekilde. Der vi smørte oss inn i gjørme som skulle rense huden vår. Da gjørmen størknet var det vanskelig å bevege oss og vi følte oss litt som tinnsoldater. Etter gjørmen hadde størknet dusjet vi den av oss, før vi hoppet ut i et deilig varmt basseng. Med babyhud dro vi derifra!

Gutta i klassen rensker opp huden
Gutta i klassen rensker opp huden

Samme dagen gikk vi langs et historisk medisinsenter med mange gravplasser. Der gikk vi langs ett kalkfjell med naturlig varmt kildevann til.

IMG_3706

Fra Pamukkale dro vi til Dalyan.

Dette stedet er kjent for blå krabber, store skilpadder og fine strender. Da vi ankom hotellet var det å finne fram skittentøy og gjøre seg klar til båttur. Båten fraktet oss gjennom et sivlandskap til en annen båt hvor de brukte krabber til agn for å lokke til seg skilpadder. Det var også her de fanget de blå krabbene, som vi fikk mulighet til å smake på til middag senere på kvelden. Etter vi hadde sett store skilpadder og krabber dro vi videre til en strand der vi koste oss i solen og badet. Båten fraktet oss ut i sivet hvor man kunne se gravkammere hugget inn i limestone fjellveggen. Imponerende syn!

Fra Dalyan dro vi videre til Fethiye.

På veien til Fethiye stoppet vi innom Öludeniz. Her var det paragliding og strandliv på planen. Klassen ble delt i 3, som på tur skulle bli kjørt opp på et fjell på 1700m. Herfra var det å fly helt ned til landingsplassen ved stranda. De fleste var veldig fornøyde med turen, men noen fikk en mer adrenalinfylt tur enn andre. Når man ikke paraglida lå man på stranda og fikk slikka litt sol på høstbleke kropper. Det har nemlig vært en tænekonkurranse i klassen. Det gjenstår å se hvem som går av med seieren. Etter at alle, som skulle paraglida, kom ned dro vi til Fethiye hvor vi skulle tilbringe natta.

I Fethiye gikk vi på ett stort fiskemarked, der vi spiste, noe alle ikke var så begeistret for. Så det ble en god gjeng som gikk på Burger King etterpå. Ellers var det vannpipe og butikkgåing. Hotellet i Fethiye var så langt turens fineste hotell.

Fethiye – Kas

Dag 1

11. Oktober reiste vi fra Fethiye mot Kas. Underveis stoppet vi ved Saklikent Gorge, et fantastisk juv hvor vi vandret oppover elva til en foss. De fleste badet i elva, noen av egen vilje, andre ikke så frivillig. Dette var et juv som gikk mellom store fjell som ga utrolige naturopplevelser.

Etter litt lunsj ble det videre transport til Kaputas Beach. Flotteste stranda i verden? Her var det mulighet for å hoppe fra klipper, alt fra 1m-17m! men det blåste for mye så vi måtte nøye oss med 12m og mange grep muligheten.

Etter et par timer på stranda kom vi fram i Kas hvor vi sjekket inn på Oreo Hotel, hvor vi måtte underskrive på at vi var ansvarlige for vår egen død på dykking

Dag 2

Hovedmålet i Kas var å ta dykkerkurset, og vi startet tidlig om morgenen med “Confined water session”. Hele dagen gikk med til å praktisere øvelser i bassenget med fult dykkerutstyr. Tømme masken for vann under vann, svømme uten maske og diverse pusteøvelser var blant noen av øvelsene vi gjorde. For noen var det litt ukomfortabelt å puste under vann, det er ganske forståelig, mennesker er nemlig ikke skapt for å puste under vann! Etter dette så beveget folk seg ned i den koselige byen Kas. Vi har alkoholforbud så vi har byttet ut ølen med vannpipe!

Dag 3

De neste dykkene fortsatte i sjøen, nå skulle vi begynne på det store vide hav! Vi fikk på oss dykkerutstyret og hoppet uti, denne gangen bevegde vi oss ned på 8m på det første dykket. Vi skulle senere på dagen bevege oss ned på 12m dyp. Vi hadde i alt 3 dykk denne dagen! Dagen fortsatte med at vi nok en gang gikk ned til byen og røyka vannpipe istedenfor ølen! Denne dagen begynte vi å bli litt nervøse for den store testen som skulle avgjøre om vi ble fisker under vann!

Dag 4

Nå skulle vi bevege oss utpå det store hav, vi skulle dykke 18m og ned til et kargofly fra 2 verdenskrig. Noen trosset dykkerinstruktørene og svømte inn, dette satt de ikke helt pris på. Dere kan selv tenke hvem! Etter dette skulle vi ta den store testen på 50 spørsmål, vi hadde selvfølgelig alle lest sjukt mye på den boka vi har betalt for. Det ordnet seg med at ALLE bestod testen som resulterte i 18 dykkesertifikat pluss 2 scubadiver-sertifikat! Vi skal nå bli frie som fisken!

Dag 5

Vi skulle egentlig dykke i dag, men vi tok dykket dagen før. Dette førte til i en fridag for ekstremsportbarna. Dette satt barna stor pris på, samtidig som Joar fikk tid til å planlegge turen videre! Torgeir, Ole og Sindre bestemte seg for å leie scootere. Dette ville Stølen, Amil, Espen og Simen også gjøre, men planene endret seg når Amil fikk se en Jeep stå parkert på utleiestedet. Det hele endte med at Amil, Espen og Simen leide seg en Jeep som de kjørte til Kaputas. Stølen, Torgeir, Ole og Sindre satt igjen med scootere som gikk like fort.

Denne dagen skulle vi få hoppe fra 17 meter. Det må nevnes at Andres Bull gikk opp, men gikk walk of shame ned igjen. Sindre, Torgeir, Espen, Ole, Stølen og Nils hoppet fra 17 meter. Dina, som den eneste jenta tok seg et hopp på 12m. De på stranda syntes hoppeseansen var litt skummel, men alle overlevede, og noen fikk til og med gratis tarmskylling og såre føtter med på kjøpet.

Videre tok Faruk, den gæerne guiden vår, oss med på kebab oppe på fjellet. Scooter-banden tok med seg noen jenter på scooterne sine, samtidig som Amil tok med seg Silje, og Anders på jeepen. Etter dette skulle det store skje. Jeepen forsvant ned til Kas og til en annen strand.

Scooter banden derimot, som bestod av Torgeir, Nils, Ole, Sindre, Vilde, Dina og Stølen tok turen langt inn i landet.

Torgeir begynte å gå tom for bensin etter ca en time kjøring langt innover i landet. Poenget med hele turen var egentlig å kjøre for turens skyld, men resultatet var en evig tur hvor bensinhandel på ett tilfeldig hus foregikk. Turen endte opp med at vi kjørte 2,5 time uten at vi visste hvor vi var i landet, eller hvor vi skulle. På turen så kjørte vi ned en lang, lang, lang dal, som bare ble lengre og lengre. Turen var egentlig en evig leting etter en bensinstasjon. Vi kjørte i dalen og fikk følge av en lokal tyrker som ikke forstå bæret av de internasjonale språkene norsk og engelsk.

Vi endte opp i en by som var fødestedet til våre alle barns helt, NISSEN! Eller på det litt mer voksne språket, sankt Nikolas.

Samtlige fra scooterturen beskrev denne dagen som den sjukeste dagen de hadde hatt hittil i Tyrkia. Senere møtte vi Jeep-gjengen tilfeldigvis på den restauranten hvor det hele startet. Klokka var halv 9 og scooterturen hadde vart i hele 9 timer. Dagen var over og alle var storfornøyde med fridagen. Turen var ekstremsport i en annen form enn det vi får til vanlig gjennom linja.

Kas – Olympos

Heeeeei bloggen

Vi skipper dagens outfit, og går rett på sak. Men bare for denne gang. I dag ankom ekstremsportklassen Olympos, hvor vi skal tilbringe de fire neste dagene. Synet som møtte oss var en liten, sjarmerende landsby hvor husene befant seg oppe i trærne. Uten innlagt vann og med en viss beholdning av rotter og mus, var det bare og legge igjen surv og fisefine holdninger. Mange som har godt av det.

Etter innsjekk og et godt måltid tok vi turen til klatreveggen – et eldorado av muligheter og utfordringer. Instruktørene på sin side tok det hele med et forholdsvis bedagelig tempo (les. rullingsen besto ikke av Petterøes Mild, for og si det slik) God stemning! Klatringa gikk strålende for samtlige, og ga i aller høyeste grad mersmak.

Den første natten kunne by på et uvær av de sjeldne, og vi følte oss ganske små der vi svaiet i tretoppene til lyden av durable tordendrønninger. Undertegnede har også en trestamme tvers gjennom rommet, hvor vannføringen må sies og være god. Uansett, stormen var en mektig og minneverdig opplevelse vi ikke ville vært foruten. Dette blir nok et feiende flott opphold i Olympos! xoxo  Esp

 

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.