Denne uken har vært en ganske variabel uke, hvor det har stått mye forskjellig på planen. Og vi har endelig fått snø!
Vi startet uken med informasjon om «Ekstremsportveko». Joar hadde da ett foredrag for oss om hvilke opplegg det er på ekstremsportveko, ulike idretter som det blir konkurrert i, festival område, jobb som frivillig og konserter.
På tirsdag var det tid for utdanningsmesse i Ålesund. Det er mange som ikke helt vet hva dem skal gjøre til neste år, så dette hjalp nok en god del av oss. Etter å ha vært på messen en stund var det en del som dro til Moa senteret for å shoppe og spise på McDonalds. Noen ble også med bare for å være ett annet sted enn Ørsta.
Onsdagen kom og det var klart for topptur. Vi dro rett etter morgensamlingen til Hornindal hvor vi skulle sette snuta oppover fjellet. Det var en litt demotivert gjeng som skulle på topptur denne dagen mye pga regnvær og lite snø så langt denne vinteren. Men vi begynte å gå og regn gjorde seg fort om til snø og motivasjonen begynte å stige hos de fleste. Det var veldig våt snø i starten av turen og når våt snø ble til tørr snø begynte mange å slite med kladding på fellene. Dette ble ett ganske stort problem på turen videre opp. Vi fikk dessverre ikke kommet oss helt opp denne gangen, grunnet mye vind og kladding, men en fin tur ble det allikevel.
På torsdag hadde vi en ganske rolig dag med praktisk førstehjelp, hvor vi fikk forskjellige caser vi måtte utføre for å redde den «skadede» personen. Det var alt fra lårbeinsbrudd til mulig nakkeskade, og vi måtte i tillegg til å sikre skade stedet også lage en båre for å få personen ned fra fjellet.
På Lørdag var det elevkveld, og denne gangen var det 3 etg på internatet som hadde ett opplegg med resten av skolen. Det ble servert veldig god pizza til middag etterfulgt av sjokolade mousse til dessert. Etter middagen var det turnering i gymsalen. Jeg er ikke helt sikker på hva man kan kalle denne turneringen men om det skal hete noe må det kalles «Kun sidesyn fotball», Hvor alle hadde kopper foran øynene slik at man ikke kunne se rett frem. Det var en stor utfordring for alle og veldig morsomt.
Peace out, Markus Kvam.
