Dag 5:
Søndag 7 oktober: Alacati/Makka Beach
Kursdag nr. 3 i windsurfing. Lunch på eigehand. Felles middag om kvelden. Utdeling av kursbok til dykking. Padi Open Water. Les det 1. kapittelet før leggetid.
Hei Bloggen!
Idag var det den siste dagen med windsurfing i Alaçatı, noe som var litt kjipt, men jeg gleda meg veldig allikevel. Jeg hadde fått en god natt søvn og var rimelig klar for å komme meg ut på brettet.
(Klar til å herje på bølgene. Til og med fått på en surfe t-skjorte for å hedre de øvre makter, i håp om at det skulle bli en bra dag på sjøen.)
Siden det var siste dagen så hadde Joar og Faruk bestemt at vi skulle ha en turnering hvor klassens beste windsurfer skulle kåres. Så glad ble jeg når jeg fikk høre om turneringa (så glad at jeg fikk dobbelthake, og da er jeg glad):
Jeg var helt i hundre. Så kom jeg ned til stranda og fant ut at det ikke var vind. Nedtur! Så da så jeg omtrent sånn her ut:
Etter en dårlig morgen, hvor de øvre makter slettes ikke hadde vært med meg (tross bekledningen), så dro vi og spiste lunsj. Når vi kom tilbake fra lunsj så hadde det begynt å blåse opp og jeg fikk endelig kommet meg ut på vannet. PÅ TIDE!!!! Så da ble jeg glad igjen:
Nok et bevis på at mamma har rett. Uten mat og drikke duger faktisk helten ikke.
Her er utsikten fra windsurfebrettet mitt. Det er veldig fint på havet her i Tyrkia:
Så var det turnering. Jeg kom på en lusen 2.plass og tapte mot Sigurd bare fordi han juksa ved å stjele vinden min. Han kan tydeligvis ikke vikepliktsreglene for windsurfebrett. Jeg synes at det var så ufortjent at jeg spruta vann på han.
Men fra spøk til revolver:
Idag var siste dagen av et 4-dagers langt windsurfekurs vi har hatt her i Alaçatı. Det har vært lange dager med mye surfing, under litt forskjellige forhold. Vi har hatt mye vind, og til tider har det vært helt vindstille.Vi har utviklet oss mye fra dag 1, hvor vi så vidt greide å få opp seila, til dag 4 hvor alle seilte en løype i turneringen. Hvordan man skal legge seg i forhold til vinden har mange måtte erfare på den vanskelige måten. De første dagene var det mange som måtte hoppe av brettene og padle seg tilbake opp mot vinden. Det har vært en voldsom progresjon i gruppa, og alle har vist betydelig fremgang. Selv om instruktørene ikke var de som kunne engelsk best, gjorde de seg forstått og de var flinke til å følge opp hvis noen trengte hjelp.
I løpet av de 4 dagene på kurs har vi lært alt fra å komme seg opp på brettet, til å seile fra A til B. Vi har også lært hvordan vi monterer et brett med seil og bom. Tror mange i gruppa sitter med en følelse av at dette er noe man kan fortsette med videre.
(Hard kamp i 1. semifinale. Fra venstre: Sigurd, Nikolai og Torjus)
(Konkurranseinstinktet var også på plass hos jentene. Her ved Mathilde og Sofie)
(Klassen sammen med våre 2 instruktører og eieren av utleiestedet)
Nå takker vi for oss i Alaçatı og vender snuten videre mot Efesos!
