Tema for dagen er venting.
Det er tre ting som er viktig med det å måtte vente på noe: 1) Vi kjeder oss når vi venter. 2) Vi hater å vente mye lenger enn forventa. 3) Det verste er når noen som kommer etter oss blir servert før oss.
1) Kjedsomhets-punktet har blitt taklet på mange forskjellige måter – fra speil ved heiser, til TVene på venterommet hos tannleger. Noen banker hyrte inn konsertpianister til å spille for kundene som stod å venta på tellere. Men det er noen fornøyelsesparker som er de virkelige mesterne på dette punktet. De får deg til å føle at turen begynner allerede i køen. De bygger opp spenning og stiller opp med alle slags distraksjoner i kø-systemet. Tv-skjermer teaser med spenningen som venter, og en serie med varierte kamre som køen beveger seg gjennom skaper en viss følelse av progresjon. En annen løsning på dette problemet er de buzzerne man får på restauranter. Istedenfor å fokusere på det triste med å vente, så kan du gå og underholde deg selv – vel vitende om at du blir signalisert når det er din tur.
2) Hvordan spiller man forventingsspillet? Studier viser at vi er mye mer tålmodige når vi blir gitt en idé om hvor lenge vi må vente, istedenfor å fundere på om det vil være tre minutter eller tre timer. For eksempel så står det hvor lenge det er til neste T-bane kommer på stasjonene. Her trekker også noen fornøyelsesparker de lengste stråene. De har skjermer i køene som viser sånn omtrentlig hvor lenge det er igjen , men de er programmert sånn at du kommer til slutten av køen litt tidligere enn forventa. Dette lurer deg til å tro at du er foran skjema, og dermed blir du fornøyd.
3) Det mest sensitive punktet i køens verden er menneskets søk etter rettferdighet. Når man ser noen som kommer etter oss, men blir servert før oss, blir vi veldig sure. Brudd på denne rettferdigheten har ført til episoder hvor folk har blitt voldelige. Folk har dratt frem kniver og pistoler.
Noen ganger gjør vi unntak. Vi synes at det er greit at folk som bare skal kjøpe en ting i butikken kan komme foran de som skal kjøpe en hel vogn med varer. Vi tillater også de forskjellige prioriteringene på en legevakt, hvor de mer kritiske slipper til først.
Men i de fleste situasjoner så krever vi rettferdighet. Ingen er mere verdt enn andre, og alle skal bli behandlet i den rekkefølgen han eller hun ankom.
Som dere har sikkert skjønt så har venting noe med dagen vår i dag å gjøre.
Hele dagen begynte med at vi stod opp og var klare til frokost kl 06.00. Sola hadde enda ikke stått opp, og det var ikke spesielt varmt ute. Han stakkars tyrkeren som hadde måtte stå opp tidlig for å lage frokost til denne gjengen hadde dessverre misberegna mengdene litt, så det var ikke alle som fikk så veldig mye. Noen måtte nøye seg med et par agurkskiver. Stemninga var fortsatt ganske grei. Vi fikk stablet oss inn i bussen og kjørte av gårde i morgengryet i Göreme, i det en del av de mange varmluftballongene i området steg til værs. Vi nærmet oss sakte, men sikkert Keyseri, hvor flyet vårt skulle gå fra. På veien fikk vi se sola stå opp over en av vulkanene i Cappadocia området.
Vel framme på flyplassen, og godt på vei inn i køsystemet for å sjekke inn bagasjen, var det noen som stilte spørsmål ved avreisetidspunktet. For på lista vi hadde fått utdelt med flytider den første dagen av turen stod det nemlig at flyet gikk 14:30, ikke 09:10. Det gikk sakte opp for oss at vi ble nødt til å være på den lille flyplassen i Keyseri i 6 timer. Så vi satt/la oss tilrette på flyplassen.
Joar og Faruk bestemte seg for å prøve å hindre utviklingen av punkt 1 ved å arrangere transport inn til sentrum av Keyseri. De aller fleste i klassen bestemte seg for å bli med, med unntak av 4 av gutta. Vi avtalte et møtetidspunkt og spredte oss rundt om i byen. Noen dro på shopping center, og andre tusla rundt i byen.
Vi kom tilbake til flyplassen i halv 2 tiden. Alle var klare til å vente i en time på avreise. Vi slo oss ned igjen i stolene og skrudde over på ventemodus. Til klassens store forskrekkelse ble flyet utsatt enda 2 timer. Vi hadde nå et klart eksempel på punkt 2. Det holdt ikke å vente i 6 timer. Vi måtte nok vente i 2 til. Etter noen forsinkelser i boardingen kom vi oss endelig av gårde i retning Istanbul.
Etter litt venting på flyplassen i Istanbul på bagasje og buss, fikk vi stuet oss inn på hotellet. En sliten og sulten gjeng gikk så videre til en restaurant rett ned i gata og fikk oss en god middag. Midt under middagen hørte vi rop og skrik i gatene. Forbi løp det en gjeng tyrkere. De ene jagende etter de andre. Kelnerne fra restauranten vår sprang etter. Vi skjønte fint lite, men fikk etter hvert forklart at det var slagsmål mellom kelnere fra ulike restauranter i gata.
Mere er det ikke si om denne dagen egentlig.
Åsmund, over og ut.
